Mitt første dikt; Susanne hun kan ikke puste

Susanne hun kan ikke puste

Susanne hun kan ikke puste,

Hvorfor ikke det?

For da vil hennes morfar ruste,

Men er ikke det bra?

Haha!!

Susannes mormor kan ikke puste,

Hvorfor ikke det?

For da vil Susanne ruste,

Og da vil bågi klikke!

Susanne hun er en kamel,

Men hu liker ikke kanel.

Hvorfor ikke spør du?

Jo, fordi broren hennes er allergisk mot tapet.

Broren til Susanne er heroin, i hvert fall tror han det!

Broren til Susanne er en hai med pollenallergi.

Broren til Susanne kan ikke puste fordi da ruster Bågi.

Broren til Susanne har ikke venner.

Susanne er en hamster-kamel, som ikke er særlig glad i ulver.

Susanne har noe imot jøder som selger brann på døren, noe som resulterte i at Marius, den ensomme ulven, måtte flytte ut av sin kakkelakk sprengte garasje, noe som igjen resulterte i at Helge Kyvik, en depressiv lærer måtte ta seg til rette i en konteiner.

Men for å komme litt nærmere inn på dette lille vesenet som ikke kan puste, tok jeg turen til hennes hamsterhjul. Da jeg møtte dette hårete vesenet, så det ut som det hadde hatt en grønn natt. Dette forundret meg ikke siden då lå en aggressiv Gunnar Berglund ved siden av. Halve hjulet var borte på den halvdelen dette bakterieflora fulle mennesket lå.

Anyway, jeg gikk bort å så på henne. Hun så på meg, med blomster i håret. – Jeg må til tannlegen! Skrek hun. Vi stupte inn i den første bussen vi så. Det var bare et menneske på hele bussen. Bussjåføren! Han snudde seg å så på oss med store løvetann øyne.

Da vi kom til tannlegen, hadde Susanne mistet alle de 435 øynene sine, fordi bussen kjørte så fort. Han skulle visst nok rekke lottotrekningen. Anyway, Susanne var blind. Tannlegen, som vist nok var kirurg også tok to tomater å trykte det i øynene. Susanne så ketchup! Jaaaa, hun så ketchup!! Hun ble så lykkelig å vakker!

Etter lege besøket gikk vi hjem.